HVA var det du sa?

Posted in Entertain me! with tags , , , , , on 8. september 2017 by Miss Mythe

Vi har vel alle opplevd det, det øyeblikket hvor de ordene man hører ramle ut av kjeften ikke var de man hadde sett for seg skulle komme ut, og i hvert fall ikke i den rekkefølgen!

Dette er en type situasjon jeg opplever muligens noe oftere enn andre. Hva det kommer av vet jeg ikke, vi pleier å skylde på at det er noe som ligger til familien. Gener.

I radioprogrammet Misjonen på P4 med Atle Antonsen og Johan Golden tror jeg det var Antonsen som en gang sa noe om at «kjeftamentet går selv om hjernen ikke er våken.»

Det er et uttrykk jeg liker og ikke minst forstår svært godt.

Heldigvis har jeg klart å unngå de store blemmene, de merkeligste uttalelsene mine
har stort sett rammet kjente og kjære – som har sett på meg med store, spørrende øyne etterfulgt av en lang latter.

Så, hva har jeg på kjeftament-CVen lurer du vel nå på? Jo, det skal jeg fortelle deg:

Den med endringer på arbeidsplassen.

En kveld jeg satt ute i godt lag kom vi i snakk om dette med endringer på arbeidsplassen.
Mange opplever jo at det er omgjøringer og nedskjæringer. Det var det jeg skulle uttale,
men hodet mitt hadde det travelt og slo sammen ordene. Så de hørte meg sitte og fortelle
om at det kan være vanskelig når man opplever så mange omskjæringer på jobben.

Den om å granske saker.

Samboeren min og jeg skulle på ferie, og vi hadde satt oss godt tilrette på toget. Akkurat hva temaet vi snakket om var husker jeg ikke, men vi var inne på dette med å granske noe. Jeg er jo som de fleste kjent med uttrykk som «å granske noe med lupe» og «å se på noe med argusøyne.» Så jeg hører samboeren min avslutter setningen, og mens jeg ettertenksom stirrer ut på landskapet som suser forbi utenfor togvinduet svarer jeg:
«Ja, det er viktig å se på ting med lupusøyne.»

 

Den om å ringe noen.

Jeg satt sammen med samboeren min og snakket om at jeg hadde tenkte å ringe han en dag jeg skulle reise bort. Jeg tenke å forklare at jeg ikke skulle benytte Skype eller lignende, men bare ringe. Dermed klarte jeg å forklare dette med at:
«Jeg skal telefonringe deg.»

 

Den om antioksidanter.

En venninne av meg hadde også blitt en kollega av meg, og jeg skulle da være informativ og forklare henne at det produktet jeg da holdt i hånden var kjent for å inneholde mye antioksidanter. Flotte greier! Jeg skjønte raskt på ansiktet hennes at jeg hadde sagt noe veldig rart, og når oppfattet hva jeg hadde sagt selv så ble det en god latter:
«Denne inneholder jo forresten også massevis av antidontidanter
Antidontidanter var det faktisk en del som syntes var så morsomt at det ordet har blitt hengende igjen hos en del. Jeg syntes også det var noe som burde få et «ansikt,» og akkurat slik er jeg faktisk ganske overbevist om at en antidontidant ser ut:

 

dontidantene

 

Reklamer

Hvordan Johaug tok pusten fra meg, og andre åpne sår!

Posted in Entertain me! with tags , , , , , , on 19. oktober 2016 by Miss Mythe

Er sjelden jeg er så privat her på nett, men føler jeg trenger litt råd nå.

Jeg har jo for det meste hatt orden på ting og styring på livet mitt.
Men noen ganger må man se ting litt utenifra. Kan det være at jeg er i en mer alvorlig situasjonen jeg selv skjønner?

Dråpen som fikk det hele til å renne over kom denne uken. Jeg våknet opp som vanlig mandag, men følte det var noe som ikke stemte. Kjente en kriblende følelse i leppa, så meg selv i speilet og så så jeg det, munnsåret..

Isolert sett virker det nok uskyldig, men jeg må innrømme at jeg har en historikk med astmamedisin som fremdeles er pågående.

Og i løpet av kort tid flytter jeg i nærheten av lysløyper, det blir straks kaldere ute og jeg er opprinnelig fra en familie som holder til nær skiløyper, snø og kulde.

Er dette alvorlige faresignaler, eller er det bare meg som smører tykt på nå?

 

No bacon today!

Posted in Uncategorized on 30. april 2016 by Miss Mythe

Det er godt mulig at det jeg nå skal fortelle om er et av tegnene på dommedag, og at verden nå ikke vil stå til påske.For i hele april måned har frøken Bacon-Mythe med kjæreste hatt et kosthold som har ekskludert kjøtt totalt.

Ja, du leste riktig. Ikke en eneste liten bit bacon!

Så, hvorfor i hælvete har vi gjort dette da?

Først og fremst er det viktig å vite at vi har spist fisk og meieriprodukter, og drukket alkohol. Det er greit å fjerne noe fra kosten, men man trenger ikke fjerne all livsgnist i samme slengen.

«Det er på grunn av miljøet».

Nei, det er ikke det. Altså, det er hyggelig å gjøre valg som gagner miljøet, men å ha det som eneste drivkraft og motivasjon for å endre kostholdet er vanskelig i lengden. Personlig vinning er lurest å satse på, og et kosthold bestående av masse fisk og grønnsaker er bra for den gode, gamle hjertepumpa, noe både legen min og jeg er helt enige i.

«Jeg skal aldri spise kjøtt igjen.»

Selvfølgelig skal vi det! Men heller unntaksvis enn som en regel. Dette er ingen diett med regler satt av en eller annen superlur kostholdsekspert som har løst alle verdens matproblemer og litt til. Det er lov å skeie ut, og det er lov å kose seg med en bit bacon ved behov.

 

Men heldigvis så er det ikke sånn at alt har endret seg til det ugjenkjennelige. Selv om det kan virke som reinspikka galskap er vi av den sorten som fremdeles spiser gluten med god samvittighet. Gluten har fått så mye tyn og dritt slengt etter seg at det har blitt den nye rocken for oss. GLUTEN ER FETT!!!

Og ja, kapers og oliven er fremdeles satans måte å spre faenskap på. Det at mange grønne ting er sunne å spise betyr ikke at man skal dømme alt grønt ut fra det, skjære alt over samme kam og generalisere så jævlig. Kapers og oliven kan bare ikke være bra for den mentale helsa. De grimasene trynet mitt lager i nærkontakt med slike substanser viser klart og tydelig at dette ikke er bra.

 

«Vegetarianer, pescetarianer, fleksitarianer?»

Joda, vi kjenner til begrepene og vet hva det betyr. Nei, vi streber ikke etter å bli noen av de fullstendig, om man absolutt skal kalle det noe så foreslår jeg «rocketarianter» – vi spiser hva faen vi vil uavhengig av hva du eller Fedon Lindberg måtte føle om det.

 

«Det er så lett å endre kosthold»

Nei, det er faktisk ikke det. For oss gikk dette veldig lett nå, ja. Men vi har brukt mer enn et år på å veldig sakte men sikkert lage nye vaner. Vaner som skal bli varige tar tid å endre. Lang tid. Ikke tro på noe annet.

 

«Du må gjøre det samme som meg, kan jeg så kan du også.»

Det er heller ikke sant. At jeg har fått til noe behøver ikke at du klarer det samme ;-)Folk får gjøre det de selv ønsker med sitt eget kosthold, jeg kommer ikke til å sitte å fortelle deg om hva du skal gjøre og ikke. Livet er tross alt altfor kort til å bruke tiden på å bry seg om hva andre spiser.

Og i tilfelle noen lurte, nei, vi har heller ikke tenk til å flytte til Løkka og kjøpe oss rutete flanellskjorter og begynne å henge på Øya-festivalen og drikke coffee fanciato. Det blir fortsatt sentrum, sorte klær, Copenhell og kaffe som er sortere enn natta sjæl, old school og tradisjonell som bare hælvete.

 

Å spise bacon er visst som å sykle. Man glemmer aldri hvordan det funker bare man har lært det en gang. Men for sikkerhets skyld har jeg hengt denne plakaten her på kjøleskapet. Man vet jo aldri.

 

things-not-to-wrap-bacon-in-funny-picture

Om det å være frivillig barnløs og å ha respekt for andre.

Posted in Uncategorized on 21. april 2016 by Miss Mythe

Nå er det ca. to år siden jeg skrev dette innlegget som havnet i bloggrollen til VG, jeg fikk veldig mye hyggelige reaksjoner. Dessverre er det nok like aktuelt fremdeles.

Miss Mythes Verden

Bilde

Det er vel kanskje på tide at jeg gjør dette, først som sist. Kommer ut av skapet offentlig jeg også. Men ikke det skapet som dreier seg om legning, det som dreier seg om livsvalg.

Jeg er nemlig frivillig barnløs og trives med det.

Jeg er 35 år gammel, har fast jobb, et sted og bo, samboer og er stort sett lykkelig og fornøyd. Men jeg ønsker ikke å få egne barn. Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke helt. Jeg har aldri vært den som har falt i staver hver gang noen viser frem den nye verdensborgeren sin og har alltid vært mer «redd» barn enn komfortabel med dem. Jeg har vurdert det og tenkt på det som de fleste gjør, men det har liksom aldri vært noe jeg har følt sterkt for.

Jeg har, i likhet med de fleste andre jeg kjenner i samme situasjon, måtte gå gjennom «forhør» av…

Vis opprinnelig innlegg 394 ord igjen

Fire Woman

Posted in Uncategorized on 15. april 2016 by Miss Mythe

Noen ganger må man bare ta steget helt ut og gjøre det man kan for å leve opp til favorittlåtene sine.

Jeg har alltid elsket denne låten her:

Så når jeg nå nylig var hos frisøren bestemte jeg meg for å kline til:

Tusen takk til Dordi Gulla Melhus på Adam & Eva Arkaden for en fantastisk jobb!

«Rock is dead»

Posted in Entertain me! with tags , , , , , , on 11. april 2016 by Miss Mythe

At rocken er erklært død er ikke noe nytt fenomen, en av de nyere i rekkene til å kaste bensin på dette bålet har vært ingen ringere enn Gene Simmons:

http://www.rollingstone.com/music/news/gene-simmons-rock-is-finally-dead-20140907

Nå er det mange som har tatt til motmæle mot dette heldigvis. Men jeg kjenner at jeg synes det er  kleint at enkelte av de store rockerne – som selv har vært i front for den deilig rebelske, opprørske rockeinnstillingen – nå er blitt gretne, gamle gubber som ikke tror det lenger finnes noe håp for rocken eller musikere.

Jeg har ikke tenkt å gå i detaljer i denne debatten, men vanlig argumentasjon er jo at det er «nymotens teknologi» som nok en gang skal ta rotta på oss og at realityprogrammer og talentshow på tv har drept all den «ekte» musikken. Det finnes ingen som skjønner hvordan de skal lage skikkelig musikk lenger, alle tenker snarveier og berømmelse.

Det jeg tror disse gretne, gamle gubbene er nødt til å gjøre er å dra trynet sitt bort fra den tv-skjermen de nå sitter og ser «Idol» på for å rakke ned på kidsa der, løfte på den sidrompa bakdelen sin og komme seg ut på konserter.

 

Jeg mener at det er på konsertene man virkelig oppdager nye band. Og det finnes mange nye, friske krefter på den fronten som spiller mange konserter og bruker mye tid og krefter på å legge sjelen sin i dette.

I fjor høst dro jeg på Oslo Psych Fest https://www.facebook.com/Oslopsychfest/?fref=ts
uten å kjenne noe særlig til noen av bandene som sto på plakaten. Psykedelisk rock er så mangt, og det er en scene jeg ikke har stor kjennskap til. Men i løpet av få timer var det flere band som imponerte så stort at de klarte å rekruttere meg som ny fan. Noen av de var vel etablerte, drevne band, andre var nyere.

Et av disse bandene jeg  pladask for er De Underjordiske.
De leverte en liveopptreden som rett og slett var magisk, de gir den følelsen av å ta tak i deg og bare dra deg med inn i sin musikalske verden.
I helga dukket de på nytt opp i Oslo, på BLÅ denne gangen som oppvarmingsband for Tusmørke.
Siden sist hadde man rukket å høre på den nye skiva dems og lære seg låtene, og jeg følte at jeg nå fikk enda mer ut av konserten enn forrige gang, om mulig.

Band som De Underjordiske gjør Gene Simmons’ dystre spådommer til skamme!

Og om du ikke tror  meg så se å få ræva di ut av sofen, trynet bort fra tven,  og ut foran konsertscenen igjen,
det er der du finner håpet, det er der du finner sjelen i rocken.

 

http://www.deunderjordiske.com/

 

 

 

 

Posted in Uncategorized with tags , , on 15. november 2015 by Miss Mythe

Når det skjer grusomme ting og mennesker viser seg fra sine verste sider føler man seg sint, frustrert, redd, sjokkert og oppgitt. Og ikke minst maktesløs. Hva kan jeg gjøre, liksom? Det virker ikke som om noe nytter.

Men jeg har gradvis skjønt at maktesløsheten kan byttes ut med noe annet. Hva er det terrorister ønsker? De ønsker å spre frykt og hat. Å dele oss i grupperinger, få frem våre verste sider.

Det er lett å tenke at dette blir for stort. For uangripelig. For politisk. Men, alle store problemer er satt sammen av små bestanddeler. Hver enkelt av oss er kanskje små, men summen av oss blir stor.

Så det hatet de ønsker og den frykten de vil spre skal de ikke få drahjelp til fra meg. Jeg skal protestere på min egen lille måte. Jeg skal nemlig bry meg om mine medmennesker, jeg skal lytte, lese, skjønne. Og jeg skal spre nestekjærlighet og være glad og uredd. Jeg skal bry meg, jeg skal elske

calvin-and-hobbes-1

%d bloggere like this: